RV

Rød Valgallianse

Rød Valgallianse (RV) ble dannet i 1973 fordi Arbeidernes Kommunistparti Parti (marxist-leninistene) ikke fikk være med i Sosialistisk Valgforbund, og fordi Kommunaldepartementet ikke ville godkjenne AKP(ml) som partinavn. RV var opprettet og kontrollert av AKP(ml). I RVs vedtekter var det slått helt klart fast hvilken dominerende stilling AKP(ml) hadde i RV: "Rød Valgallianse/Raud Valallianse er en allianse av Arbeidernes Kommunistparti (m-l) (AKP(m-l)) og uavhengige sosialister. Navnet disponeres av AKP (m-l)."

En valgkamporganisasjon
Likevel var RV helt fra starten noe annet enn AKP. Mange av dem som sto på RVs valglister og deltok i valgkampgrupper og valgkampledelse var ikke medlemmer av AKP. Det var derimot ingen tvil om at det var AKP som drev all regulær partivirksomhet. RV var kun en valgfront. Det var også slått fast i vedtektene: "Oppgaven for RV er å føre valgkamp og drive politisk arbeid i og rundt parlamentariske forsamlinger: Stortinget, fylkesting, kommunestyrer o.l. på grunnlag av RVs program." (Vedtektene fra 1981).

Fram til 1979 ble RVs sentrale ledelse og lokalgrupper bare opprettet i forbindelse med valgkamper. Når valget var over, ble ledelsen og gruppene nedlagt. Dette skjedde bl.a. etter at RV ble valgt inn i fire kommunestyrer i 1975. Landsrådet, som var valgt til å lede valgkampen i 1975, vedtok å nedlegge seg sjøl, og oppfordret "de uavhengige sosialistene som har vært med i RV til å vurdere å søke medlemskap i AKP (m-l) eller dets ungdomsforbund." Landsrådet uttalte at det "Ut i fra vårt politiske grunnsyn ser det som feilaktig å organisere en permanent "parlamentarisk" organisasjon. Samarbeidet mellom AKP (m-l) og de uavhengige sosialistene vil derfor i tida framover ta nye former. I de kommunene der RV vant mandat vil også partiet (AKP) være den krafta som kan sikre at våre talsmenn hele tida står fast på og forsvarer RVs politiske plattform ..." (Fra uttalelse fra RVs Landsråd høsten 1975).

Fastere organisering
I 1979 ble det for første gang i RVs historie valgt en landsledelse som skulle fungere mellom valgene. Da ble det også for første gang valgt en leder for RV; Hilde Haugsgjerd. Fram til da hadde det vært AKPs leder som også var RVs leder.

Den store framgangen for RV ved valget i 1979 førte til et større behov for lokal organisering rundt kommune- og fylkestingsrepresentantene. Det var også en del RVere, både i og utenfor AKP, som ønsket et klarere skille mellom RV og AKP, med bl.a. egen medlemsorganisering i RV. Debatten var ikke ny i 1979, men valgframgangen bidro til en større debatt om organisasjonsformene. Og debatten fortsatte senere, med nye topper foran hvert landsmøte.

Viktigere enn alle diskusjonene var antagelig det "presset virkeligheten la" mot større RV-organisering. I kommunestyrene og fylkestingene behandlet RV-representantene alle mulige spørsmål og måtte diskutere dem med andre i RV. Et parti som la hovedvekten på den utenomparlamentariske kampen, fikk også behov for å vise at partiet markerte seg på dette området og ikke overlot det til AKP. Og ikke minst; mange aktive i RV - både AKPere og personer som ikke var med i AKP - ønsket egen RV-organisering mange steder. Det ble derfor dannet flere permanente RV-grupper etterhvert. Men de fleste stedene RV har stilt kommunevalglister har det imidlertid vært fungerende grupper bare i forbindelse med valgkampene helt fram til 1990-tallet. Fortsatt er det slik at det mange steder bare er aktivitet i gruppene rundt valgkampene. Men det er en stor forskjell fra 1970-tallet; Det er få steder der RV "går i dvale" at det finnes noe AKP-lag som driver kontinuerlig virksomhet.

Ytre og indre forhold driver fram endringer
En viktig forandring i RV skjedde ved landsmøtet i 1987. Fram til da hadde AKP egne rettigheter i RV som bl.a. retten til å peke ut en representant til landsstyret, en representant til lokale styrer, og grupper og lister skulle godkjennes både av RV og AKP, og landsstyret skulle velges av RVs landsmøte "i samråd med AKP (m-l)". På landsmøtet i 1987 ble helt nye vedtekter vedtatt, og alle AKPs rettigheter i RV utover eiendomsretten til navnet og det som direkte fulgte av det, ble fjernet.

I perioden 1989-91 var det store diskusjoner med mye uenighet i AKP og RV om framtida til den revolusjonære bevegelsen. Hovedårsakene til diskusjonene er å finne i organisasjonene selv og problemene de sto oppe i, men det er liten tvil om at både de militæres knusing av demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i Peking og Berlinmurens fall spilte en stor rolle. Selv om det var flere år siden AKP og RV hadde hyllet Kina som sosialistisk foregangsland, og partiene aldri hadde støttet hverken Sovjetunionen, de østeuropeiske statene eller forsvart Berlinmuren, "slo hendelsene inn" i de interne diskusjonene, spesielt i AKP. Var det mulig å kalle seg kommunist lenger? Var det riktig med et kommunistisk parti?

Diskusjonene i AKP fikk stor betydning også for RV. AKP vedtok på sitt landsmøte høsten 1990 å fortsette som et kommunistisk parti, men gikk samtidig inn for at RV skulle være et sjølstendig parti uten noen formell tilknytning til AKP.

Et selvstendig parti - landsmøtet i 1991
Fra 1987 ble det arbeidet systematisk for å bygge opp medlemsgrupper i RV, men deltakelsen i "Fylkeslistene for miljø og solidaritet" i 1989, og de store diskusjonene og uenigheten i AKP, gjorde at det var en tilbakegang i antall grupper igjen fra 1988 til 1990. Fra sommeren 1990 skjøt imidlertid arbeidet med å danne lokalgrupper fart igjen. Organisasjonen vokste og debatten og kravet om selvstendighet som parti fikk økt tilslutning. På landsmøtet i 1991 strøk så RV alle formuleringer i vedtektene som omhandlet forholdet til AKP. Det ble vedtatt at RV skulle være et parti med helt normale medlemsforhold. Fram til dette landsmøtet var det ingen vedtektsfestet bestemmelse om medlemskontingent eller medlemsregistrering i RV, og delegatvalg til landsmøtene hadde skjedd på bakgrunn av stemmetall og ikke medlemstall helt fram til landsmøtet i 1991. Landsmøtet vedtok også å beholde formuleringen i vedtektene om at partiets virksomhet skal konsentreres rundt valgkamp og "politisk arbeid i tilknytning til parlamentariske organer". Denne formuleringen ble først fjernet av landsmøtet i 1993, slik at RV fra da av kort og godt "driver politisk arbeid på grunnlag av RVs program".

RV har helt fra dannelsen i 1973 hatt egne programmer som er vedtatt av RVs landsmøter (landskonferanser i 1973 og 1975), der hver delegat har hatt en stemme, og partiet har vært ledet av landsmøtevalgte ledelser. Men det spesielle ved at partiet var en allianse av AKP og uavhengige sosialister varte ved i 18 år - fra 1973 til 1991.
Andre organisasjoner i RV
RV ønsker å være et samlende parti for alle revolusjonære. Det tillates at man er medlem i andre partier og organisasjoner så lenge det ikke stilles konkurrerende lister ved valg. Dette har vært RV sin organisasjonsmodell lenge og dette ble ytterligere poengtert i et strategivedtak på landsmøtet i 1997 - "Veien videre for RV".

På landsmøtet i 1991 var medlemmer av Arbeidermaktgruppa (AMG) tilstede og gjorde det klart at dens medlemmer ville arbeide aktivt i RV. AMG var opprinnelig ei utbrytergruppe fra SVs ungdomsorganisasjon. Den hadde allerede i flere år drevet sjølstendig arbeid, spesielt med fagligpolitisk innretting. Fra og med 1995 deltok også Revolusjonært Forbund (RF) i Bergen og ML-gruppa Revolusjon i RV. RF sin opprinnelse kom etter at et miljø i Bergen brøt ut av Rød Ungdom på slutten av 80-tallet. Revolusjon har sin bakgrunn i ulike ml-grupper på 70-tallet. Selv om AMG, RF og Revolusjon bare besto av noen titalls personer, var medlemmenes inntreden i RV en viktig markering av at RV tok sikte på å være "et samlende parti for revolusjonære i Norge" som det heter i et landsmøtevedtak.

AKP opprettholdt sin tilknytning til RV etter at RV ble et selvstendig parti og de fleste av partiets medlemmer er aktive i RV. Partiet har en viss egenaktivitet ved siden av arbeidet i RV. Det har også ML-gruppa Revolusjon som utgir et magasin med samme navn.

Enkeltpersoner fra Revolusjonært Forbund, AMG og tidligere medlemmer av Internasjonale Sosialister gikk vinteren 1999/2000 sammen i organisasjonen Forbundet Internasjonalen (tilknyttet 4. Internasjonale). FIN-medlemmene jobber innenfor RV. I samme periode er også Tjen Folket - en marxist-leninistisk gruppe etablert av tidligere medlemmer i AKP og Rød Ungdom og medlemmer fra Tjen Folket deltar i RV.

Norges Kommunistiske Parti deltar ikke i RV. Men ved kommunevalget i 1995 inngikk RV og NKP samarbeid i en håndfull kommuner og til fylkestingsvalget i Østfold og NKPere ble nominert på framtredende plasser på RV-listene. Også ved kommunevalget i 1999 samarbeidet RV med NKP noen steder.

RV gikk sammen med Akp mfl og etablerte parteiet rødt i 2008