Senterpartiet
Senterpartiets historie startet i 1920 da Norsk Landmandsforbund vedtok å delta i stortingsvalget i 1921. I 1922 fant det imidlertid sted et organisatorisk skille mellom Bondepartiet og den faglige organisasjon, som tok navnet Norges Bondelag.
I mellomkrigstiden opplevde Bondepartiet sin første glansperiode, og partiet satt med regjeringsmakten i årene 1931-33. Partiet hadde i denne periode to statsministere, Peder L. Kolstad og Jens Hundseid. Sistnevnte var under 2. verdenskrig fylkesmann og medlem av Nasjonal Samling. I 1935 inngikk det daværende Bondepartiet det såkalte kriseforlik med Arbeiderpartiet, som igjen banet veien for Nygaardsvolds regjering. Her fikk jordbruket et bedre tilbud enn det Mowinckels regjering kunne gi.
Bondepartiet skiftet i 1959 navn til Norsk Folkestyreparti, men gjennomgikk samme år enda et navneskifte, og ble hetende Senterpartiet.
Etter krigen har Senterpartiet valgt ikke- sosialistiske partier som samarbeidspartnere i regjeringsposisjon, men har i opposisjon samarbeidet med ulike Arbeiderparti-regjeringer. Fra og med 1963 (Lyng-regjeringen) har Senterpartiet deltatt i 5 borgerlige regjeringer. Senterpartiets Per Borten var statsminister fra 1965 inntil 1971, da EF-saken førte til hans avgang. Siden før folkeavstemningen om EF, har Senterpartiet tatt avstand fra norsk EF- medlemskap.
Sitt beste valg i etterkrigstiden gjorde Senterpartiet i 1993, da partiet fikk 16,8 prosent av stemmene. Partiet har gjennom hele sin historie kjempet for primærnæringenes interesser. Dessuten har partiet i Stortinget vært målbærere for aktiv distriktspolitikk og for miljøpolitikk.
Senterpartiet feiret sitt 70-års jubileum i Kristiansand i 1990. Sin første kvinnelige leder fikk Senterpartiet i 1991 da Anne Enger Lahnstein etterfulgte Johan J. Jakobsen som partileder under landsmøtet i Steinkjer. Hun ble gjenvalgt på partiets siste landsmøte i mars 1995.
Stortingsvalget i 1993 ble en stor seier for Senterpartiet. Partiet ble det nest største på Stortinget og øket sitt mandattall fra 11 til 32 representanter. Senterpartiet er i denne perioden det eneste parti, ved siden av Arbeiderpartiet, som har stortingsrepresentanter fra alle landets fylker.
EU-valgkampen høsten 1994 ble også en stor seier for Senterpartiet, og ikke minst for partileder Anne Enger Lahnstein - som var nei-sidens nr. 1.
(Kilde: Aftenposten)
Senterpartiet
