Bygdefolkets Krisehjelp

Bygdefolkets Krisehjelp (BK) - to ord – ett program i seg selv. BK var en norsk politisk-økonomisk organisasjon som ble stiftet i oktober, 1931, for å hjelpe bønder i økonomiske vansker. Organisasjonens kampsaker var nedskrivning av gjelden, rentelettelse og utsettelse med betalingen, men gjorde dessuten aktiv motstand mot tvangsauksjoner. Organisasjonen ble oppfattet som en protestorganisasjon mot de etablerte partienes maktesløshet overfor den økonomiske krisen.
BK´s lovtekst hadde hele 22 paragrafer, der det framgår at organisasjonen var upolitisk og situasjonsbestemt. Lovteksten oppgir dessuten 4 konkrete arbeidsoppgaver :

1. Lette gjeldsoppgjør
2. Rentelette og midlertidig avdragsfrihet
3. Hindre at gård-, skog- og småbrukere ved tvang må forlate sine eiendommer
4. En mer rettferdig skattelegging

Den oppbyggingen BK hadde med landsstyre, ulike råd, lokale og regionale lag med mer fikk organisasjonen til å se meget demokratisk ut, men den var også preget av taushet og hemmelighetskremmeri og en streng orden. Taushetsplikt, vedtekter og pålegg skulle temme og kontrollere medlemmene. Denne modellen hadde man etter tyske Landvolk.

Medlemskap i BK var åpent for alle interesserte, men navnet signaliserte spesielt åpenhet for alle bygdefolk, særlig gård-, skog- og småbrukere, samt jord- og skogarbeidere.

Medlemstallet var anslagsvis 8000 – 12 000, med et tyngdepunkt på Østlandet, særlig i Vestfold og Telemark, hvor gjeldspresset var tyngst.

Frontfigurer var sakføreren Olav Lien fra Kviteseid og storbonden David Seierstad fra Toten. Lien har blitt karakterisert som en maktglad og fargerik person som hadde stor evne til å fenge tilhørerne med sine voldsomme og lidenskapelige taler. Han speilte uroen i bondemassene og ”vekket” dem til kamp.

Innad i organisasjonen var det en glideflukt mot Nasjonal Samling, og i 1933 gikk BK i valgsamarbeid med NS. Ved Stortingsvalget samme år hadde BK enkelte felleslister med Nasjonal Samling, men valget ble et sviende nederlag for NS.

Organisasjonen fikk mye publisitet og BK ble et nytt og vidtrekkende maktmiddel i den økonomiske politikk. BK`s glansperiode var fra starten i oktober, 1931 og til Stortingsvalget høsten 1933. I 1936 ble BK oppløst.

Internasjonale likheter med Bygdefolkets Krisehjelp

BK var ikke et uvanlig fenomen i den internasjonale samtiden. De fleste land som hadde kontakt med verdensmarkedet fikk føle den økonomiske krisen som særlig hardt rammet bøndene. Den nye situasjonen førte til nye holdninger hos denne yrkesgruppen både i Nord-Europa og Nord-Amerika, som førte til en oppblomstring av boikotter, blokader og harde sammenstøt mellom politi og bønder. Dette slektskapet med andre organisasjoner nevnte BK stadig i sin rekruttering av nye medlemmer og i sin kamp for å få gjennomslag for sine krav.

Landvolk, som ble opprettet i 1928 i provinsstaten Schleswig-Holstein i Tyskland, vakte stor oppsikt i hele Tyskland. Ideologien til dette partiet har mest sannsynlig hatt en viss innflytelse på svært mange av de partiene og organisasjonene som ble dannet her til lands, i slutten av 1920-årene og fram til andre verdenskrig. Landsvolk opererte på den åpne politiske arenaen, og sluttet seg til nazistene, fordi de regnet med at Hitler ville innføre moratorium (bestemmelse av offentlig myndighet som gir en større gruppe av skyldnere utsettelse med å betale gjeld) og stryke all jordbruksgjeld.

I Finland hadde man Lappobevegelsen, som var en utpreget bonde- og landsbygdbevegelse, mens Landbrugernes Sammenslutning vokste fram i Danmark.