Anders Langes parti

I 1973 hadde den norske befolkningen opplevd skiftende borgerlige og sosialistiske regjeringer, som alle hadde økt skatte-og avgiftsbyrden og innført nye tvangslover. For velgerne fantes det ikke noe liberalt alternativ til "skatteflåerpartiene". I denne atmosfæren var det Anders Lange, som den gang var 69 år, dukket opp med sitt 10-punktprogram for et friere samfunn.

Anders Lange hadde i en mannsalder vært et isolert fenomen på ytre høgre fløy i norsk politikk. Sin bakgrunn hadde han i Fedrelandslaget i mellomkrigstida. Før han stiftet parti, hadde han omgitt seg med en liten skare av konservative gymnasiaster i Oslo og Bærum - de såkalla "hundeguttene". Navnet kom av at Anders Lange selv drev kennel og ga ut en avis med nabnet "Hundeavisa", senere endra til "Anders Langes avis".

Det historiske folkemøtet fant sted på Saga kino i Oslo den 8. april 1973, og nærmere 3000 skattetrette og frihetslengtende nordmenn lot seg begeistre. Anders Lange tok Publikum med storm, applausen tordnet, og etter tre timer kunne han forlate kinoen som partiformann med sikker førsteplass på det nye partiets stortingsliste. Med sverd og eggelikør som varemerke raste Anders Lange inn på stortinget, fulgt av Erling Erland, Erik Gjems Onstad og Harald Slettebø. ALP- Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep fikk 5,01% av velgernes stemmer, noe som rystet de etablerte politiske miljøer.

Anders Lange døde 18 oktober 1974, og Eivind Eckbo overtok som formann frem til landsmøte ,hvor Arve Lønnum ble valgt som ny formann. Meningsmålingene var nå på vei nedover. Det nye partiet trakk fra starten av til seg mange dyktige personer som alle var individualister og sterke personligheter. Men det var mye å være uenige om. Det oppsto alvorlig divergens i synet på hvordan partiet skulle drives, og i 1974 ble Reformpartiet dannet av en utbrytergruppe som ønsket et parti med et gjennomarbeidet program. Etter Anders Langes død kom Carl I.Hagen inn på Stortinget som representant for Reformpartiet. Allerede i 1975 ble Reformpartiet tatt opp av ALP, og tilbakekomsten ble markert med en forsoningsskål i kjelleren på Amalienborg Restaurant i Oslo. Meningsmålingene raste nedover, og fylkestingsvalget i 1977 gav partiet kun 1,4% oppslutning. Navneskifte til Fremskrittspartiet skjedde 29.januar 1977. Meningsmålingene før valget 1977 viste 0,8%. Valgresultatet ble 100% bedre, men partiet sto uten stortingsrepresentasjon.