Rød Ungdom

Rød Ungdom

Rød Ungdom (RU) er en revolusjonær, feministisk organisasjon som organiserer ungdom til kamp for sosialisme, med mål om et klasseløst samfunn: kommunisme.

Rød Ungdom hadde inntil 2007 to moderpartier: Rød Valgallianse og Arbeidernes kommunistparti. Disse ble slått sammen til partiet Rødt den 10. mars 2007

Historie

Fra SUF på 1960-tallet
Rød Ungdom ble dannet i 1963 av ungdomsgrupper som var knyttet til Sosialistisk Folkeparti under navnet Sosialistisk Ungdomsfylking (SUF). Til å begynne med lå SUFs synspunkter nær SF sine, men fra 1966 oppsto en opposisjon påvirket av krigen i Vietnam og ikke minst utviklingen i Kina under Mao Zedong. Fra 1967 fikk denne retningen flertall og satte seg som mål å bygge et nytt kommunistisk parti i Norge. Da SFs landsmøte i 1969 tillot konkurrerende ungdomsgrupper brøt SUF med partiet og skiftet navn til SUF(m-l) samme høst.

1970-tallet
Da Arbeidernes Kommunistparti ble dannet i 1973 skiftet SUF(m-l) navn til Rød Ungdom. Rød Ungdom var i denne perioden ment å være en kommunistisk masseorganisasjon for ungdom. Gjennom 70-tallet ble imidlertid disiplinen og hemmeligholdet sterkere, til tider sterkere enn i moderpartiet. Da AKP kjempet mot det såkalte høyreavviket, kjørte Rød Ungdom en tilsvarende kampanje der gymnasiaster ble stemplet som småborgerlige som ikke valgte å gå yrkesskolen.

«Selvproletarisering» ble fremholdt som et sentralt ideal både av AKP(m-l) og SUF(m-l)/Rød Ungdom: Det å gjøre seg til proletar ved å forlate et ofte akademisk, borgerlig miljø eller akademisk løpebane og gå ut i arbeidslivet i fabrikker, skipsverft og andre av arbeiderklassens klassiske arbeidsplasser: Et sentralt mål var å «bevisstgjøre» arbeiderklassen og lede sine arbeidskamerater som deres tillitsvalgte, blant annet med å lede streiker mot kapitalkreftene.

1980-tallet til 2000
Rød Ungdom ble i enda større grad enn AKP rammet av nedgangen i den norske ml-bevegelsen, og var gjennom hele 1980-tallet preget av interne kamper. I 1991 meldte sentralstyret og svært mange medlemmer seg ut i protest. Utover midten av nittitallet gjorde Rød Ungdom seg igjen viktig som politisk aktør gjennom blant annet sjøltillitskurs for jenter (bøllekurs) og deltakelse i antirasistisk kamp. Rød Ungdom reviderte utover 90-tallet sin forståelse av sosialisme, på samme måte som AKP og RV gjorde det ti år tidligere.

2000-tallet
Slutten av nittitallet og begynnelsen av 2000-tallet ble preget av Rød Ungdoms kampanje for gratis skolebøker. Høsten 2001 la Rød Ungdom ut 14 skolebøker på internett til fri nedlasting. RU mente at undervisningsminister Kristin Clemet brøt loven ved ikke å sørge for gratis skolebøker, fordi det i Opplæringsloven het at "Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis." Undervisningsdepartementet hevdet at Rød Ungdom ikke tok hensyn til at det i samme avsnitt i loven sto at elevene kunne bli pålagt å holde skolemateriell selv, og at fylkeskommunen kunne kreve betaling for skolemateriell. Saken ble anmeldt av Den norske Forleggerforening for brudd på Åndsverkloven og gikk til domstolene. I 2003 ble RU dømt til å betale erstatning, og kjennelsen ble opprettholdt av Høyesterett i 2004.

I 2004 og 2005 har Rød Ungdom ellers engasjert seg blant annet som motstandere av all oljeboring i Barentshavet, nei til norsk militært engasjement i Afghanistan, støtte til motstandskampen mot de amerikanske styrkene og de nye myndighetene i Irak, nei til bygging av gasskraftverk i Norge, vern om folketrygden, for skattefinansiert kollektivtrafikk, støtte til boikottaksjonene mot nasjonale skoleprøver, for bedre fritidstilbud for ungdom, og med støtte til feministiske, antirasistiske og pro-palestinske anliggender.

Den medieoppmerksomhet Rød Ungdom fikk høsten 2005 om holdningen til årsmarkeringen av Krystallnatten, dreide seg om en beslutning fattet i lokallaget Oslo Rød Ungdom om ikke å ville mobilisere sine medlemmer til noe de mente samtidig tjente som en pro-israelsk sympatierklæring som ble fremført av en av appellantene under markeringen året før.

Til organisasjonens landsmøte våren 2006 var det stilt flere forslag som enten direkte eller indirekte ville være et brudd med AKP. Forslaget til vedtektsendring som innebar at RU med umiddelbar virkning ikke lenger var AKPs ungdomsorganisasjon, fikk 49% av stemmene.[trenger referanse] Et forslag om å bryte med AKP fra 01.01.2007 manglet én stemme for å få det nødvendige 2/3-flertall. Derimot vedtok landsmøtet istedet at AKP ikke har noe levedyktig partiprosjekt, og distanserte seg dermed i praksis fra partiet. I etterkant av landsmøtet tok flere ledende personligheter i RU til orde for å jobbe aktivt som en fraksjon i ([RV]], for å påvirke sammenslåingen av RV og AKP.

Sammenslåingen av RV og AKP ble et faktum i april 2007, etter at AKPs ekstraordinære landsmøte vedtok å legge ned partiet. Partiet Rødt ble kort tid etter stiftet. Rød Ungdoms medlemmer hadde delegatstatus på lik linje med medlemmer fra RV og AKP. Stiftelsen av Rødt ble vedtatt mot en avholdende stemme; det var rundt 200 personer med delegatstatus på møtet.

I forbindelse med tariffoppgjøret i 2008 dannet ledende personer i Rød Ungdom frontorganisasjonen Ungdom for Avtalefestet Pensjon, som var aktive i å kritisere LO ledelsen for å ha solgt ut arbeidstagernes pensjonsrettigheter.

Publikasjoner
Bladet til Rød Ungdom het inntil nylig Rebell, men det har blitt lagt på is. Hovedorganet til Rød Ungdom het tidligere Ungsosialisten (SUF/SUF (ml) ), Røde Garde og Rute 80. På slutten av 70-tallet kom også ungdomsskoleavisa Uredd ut. Internblad heter i dag KomIntern.

Link til RUs historie

Kilde: Wikipeida