Mot Dag

Mot Dag

Mot Dag var et norsk tidsskrift og en kommunistisk organisasjon med samme navn.

Det ble etablert i 1921 etter initiativ fra Erling Falk, dels med utspring i debattfora i det sosialdemokratiske studentting i Oslo (senere Studentenes Kommunistorganisasjon); dels fra en Falk-ledet studiesirkel som fra 1919 involverte Viggo Hansteen, Axel Sømme, John Hazeland og Arnold Hazeland. Første redaktør var Sigurd Hoel.

Før 1924 var Mot Dag med i Det Norske Arbeiderparti, da også fremtredende DNA-politikere som Haakon Lie var med. I årene 1927-29 var Mot Dag med Norges Kommunistiske Parti. Viggo Hansteen var en av meget få medlemmer som ble i NKP da Mot dag brøt ut.

På midten av 1930-tallet gjorde Mot Dag et mislykket forsøk på å etablere et nytt arbeiderparti. Etter at den karismatiske lederen Erling Falk ble syk, tok senere leder for stortingets finanskomite Trond Hegna over den faktiske ledelsen. Mot Dag ble lagt ned i 1936, og de fleste medlemmene fulgte den interne parolen om å meldte seg inn i Arbeiderpartiet.

De tilknyttede ble kalt «motdagister». Mange kjente forfattere, intellektuelle og senere ledende politikere og embedsmenn var blant dem. Av disse kan nevnes Helge Krog, filmregisøren Olav Dalgard, Odd Eidem, senere sjef for Norges militære etterretning Vilhelm Evang, senere helsedirektør Karl Evang (formann 1931-) og Arnulf Øverland.

I 1930 etablerte man Fram forlag, delvis for å gi ut Arbeidernes Leksikon (1933).

Etter den andre verdenskrig var mange av medlemmene ledende i norsk politikk og kulturliv. Norges tre første etterkrigsstatsministre Einar Gerhardsen, Oscar Torp og John Lyng var alle på et tidspunkt med i Mot Dag. Det var også Gro Harlem Brundtlands far, forsvarsminister Gunnar Harlem og Oslos mangeårige ordfører Brynjulf Bull. Det samme var den senere vesttyske forbundskansler Willy Brandt

Kilde:
Wikipedia
Artikler i Lexikon.org
Artikler fra Marxist.org


I et kommentar til kritikk av Håkon Lies bok «Slik jeg ser det nå» av en borgerjournalist i ABCnyhetene skriver Ole Østlund:

Håkon Lie, Gerhardsen, Hauge, Cappelen og de andre Mot-dagistene som overtok Norge etter krigen hadde som mål å inføre det kommunistiske system i Norge. Som kommunisten "advokat Sylow" alias Hans Cappelen sier på side 83 i boken Rinnans testamente; "Hvilken rolle spiller det om en to-tre hundre av den store saueflokken mister hodet? Hovedsaken for meg og mine partikamerater er å få gjennomført det kommunistiske system bak tyskernes rygg."

Flertallet av Motdagistene ønsket en "norsk kommunisme" samme som Titov innførte sin kommunisme i Jugoslavia, en kommunisme ikke styrt av Stalin. Derfor ble det Moskva-tro Norges Kommunistiske Parti en konkurrent til Håkon Lie og hans meningsfrender.

Derfor ble også krigseilerne med sin vestlige tilknytning og påvirkning fra den frie verden under krigen "farlige" for systemet, og som sådan skulle holdes nede. (Ref: "kulturrevolusjonen" i Maos Kina.)

Liste over Motdagister fra Trygve Bulls bok om Erling Falk og Mot Dag: (Listen utgis ikke for å være komplett).

- Bojer, Halvard
- Bull, Brynjulf Friis
- Bull, Reidar Friis
- Bull, Trygve Friis
- Brandt, Willy (Frahm, Herbert)
- Cappelen, Andreas - Elster, Torolf
- Evang, Karl
- Evang, Vilhelm
- Gerhardsen, Einar
- Gerhardsen, Rolf
- Gleditsch, Kristian
- Gundersen, Oscar
- Hagerup, Inger
- Hansteen, Kirsten Moe
- Hansteen, Viggo
- Hansteen, Vilhelm
- Harlem, Gudmund
- Hegna, Trond
- Heiberg, Hans
- Hoel, Sigurd
- Hoff, Håkon
- Hofmo, Rolf
- Holm, Ivar
- Hønsvald, Nils
- Johnsen, Leif
- Juel, Dagfinn
- Kleppe, Einar Eriksen
- Lange, Carl Viggo
- Lie, Håkon
- Lyng, John
- Meyer, Håkon
- Morseth, Terje
- Nybak, Herbert
- Ording, Arne
- Ottesen, Kjell
- Reiersen, Eivind
- Schreiner, Johan
- Strobl, Max
- Sunnanå, Klaus
- Sunnes, John
- Sømme, Axel
- Torp, Oscar
- Tveten, Olav
- Vogt, Johan
- Øverland, Arnulf